Dette er en utgivelse fra 1968 og er en skive hvor Akkerman gjør blues og soul-låter. Skiva er kanskje mest representativt for hans periode som medlem av Brainbox, en gruppe som hadde flere hit-låter i Nederland.
Han har en rå stil og han gjør blant annet fine instrumental versjoner av Green Onions og Hineimatov.
Platen, som ble innspilt for Bovema’s Imperial label er hans første solo-skive. To av låtene er skrevet av Akkerman, Revival Of The Cat Og Moonbeam.
For øvrig gjør han cover-versjoner av låter som var noen av hans favoritter på denne tiden.
Det er Mahalia Jackson’s Bags Groove, som gir signal om hans interesse for blues og gospel, og så kommer en jazzlåt av Joe Zawinul, Mercy, Mercy, Mercy.
Vi får videre Stax soul med Booker_T and The MGs Green Onions og Ray Charles sin What’d I Say. Steve Winwood’s On The Green Light viser også hans interesse for ulike stiler.
De to siste låtene på albumet er Ode to Billy Joe og Comin Home Baby med både jazz, blues og soul tema.
Albumet peker, videre hen mot to av Akkerman’s store inspirasjonskilder, Django Reinhardt og Wes Montgomery.
Arrangementene er av Wim Jongbloed og Akkerman bruker sin Gretch White Falcon både til solo og rytme-partier.
Med seg har han Hunters kollega Ron Bitjelaar på bass og Sydney Wachtel på trommer samt Jan’s yngre bror Cocky på en låt. Sistnevnte var også med i Focus tidlig på 70-tallet.
Mer om artisten
Jan Akkerman ble født i Amsterdam i 1946. Hans far var gitarist og Jan begynte å spille i en alder av 5 år. Han spilte også tangenter og saksofon, men gitaren ble hans hovedinstrument. Han hadde interesse både for rock’n’roll og klassisk musikk, noe man kan høre langt senere i hans karriere. Han spilte i lokale band som The Friendship Sextet (hans første gruppe), The Shaking Hearts og Johnny & His Cellar Rockers (1958) med hans banrdomskamerat Pierre van der Linden.
istnevnte band ble deretter til Johnny and The Hunters og senere igjen The Hunters som var et Shadow band.
På den tiden skrev han en låt som het «The Russian Spy And I» som inneholdt en grensesprengende og berømt solo-linje (lick) som gjorde at han ble kjent som musiker.
Midt på 60-tallet fikk han se den klassiske gitaristen Julian Bream og ble opptatt av luten og middelalder, og særlig middelalder England.
Senere på 60-tallet dannet han gruppa Brainbox med van den Linden, Bert Ruiter og vokalisten Kaz Lux, og de fikk en kontrakt med Parlophone Records.
Akkerman var samtidig involvert i en tidlig utgave av Focus dannet av Thijs van Leer, men ble ikke med før bandet hadde et album bak seg uten noen stor suksess.
De fikk med seg Van der Linden fra Brainbox og Cyril Havermans (Som senere ble erstattet av Ruiter). Dette nye Focus fikk fort stjernestatus med Akkerman’s gitarspill og van Leer’s klassiske innflyelse . Det er kanskje mange som vil huske hit’en Hocus Pocus med Leer’s jodeling.
Fra 1972 ble bandet internasjonalt kjent og Jan Akkerman ble regnet som en super-stjerne gitarist. I bransjeblader ble han av leserne kåret til topp gitaristen i verden som omfattet stjerner som Eric Clapton, Jimmy Page og Jeff Beck. Han startet en solokarriere av et slag med «Profile» i 1972, men der var det ting han gjorde sent på 60-tallet også.
«Tabernakel» som ble spilt inn i Atlantic Recording Studios i New York i 1974.kan regnes som hans egentlige første solo skive i del to av karrieren.
Skiva var en del middelalder-musikk med lut og en del låter inspirert av perioden, med Tim Bogart, Carmin Appice og Ray Lucas.
Han forlot Focus i 1976 og gjorde da gjennom 80-tallet en rekke solo-album med jazz, blues og rock med sitt eget band. Det er egentlig synd at det meste av det han gjorde på 80-tallet ikke ble utgitt utenfor Holland, men periodiske innspillinger med van Leer og forsøk på å starte opp Focus igjen gjorde at han ikke gikk helt i glemmeboken.
Med en så eklektisk tilnærmelse til musikken er det lett å falle mellom flere stoler og sikkert et mareritt for salgs-avdelinger i plateselskap som vekselsvis har gitt han benevnelsen jazz-, klassisk- og rock artist/gitarist. En ting er sikkert Jan Akkerman er en av de store gitaristene, og for de som var så heldig å få høre han på Larvik Gitar festival i mars inneværende år fikk bekreftet at han fremdeles kan spille så det holder og jammen med han, Steve Vai, Guthrie Govan og Roger Chapman var uforglemmelig.